Velkommen til siden om Mia!
Så utrolig hyggelig at du er kommet hit. Her vil du finne litt informasjon som kan være nyttig når du skal være sammen med barn som har hørselsutfordringer. Mange av rådene vil også kunne gjelde for voksne som hører dårlig.
Høreapparater, Ci-apparater og andre typer apparat fungerer best i optimale situasjoner, og barn som hører dårlig er avhengig av gode lytteforhold for å få tilgang til talespråk. Noen velger tospråklighet, og da er man gjerne bevisst når man bruker talespråk eller tegnspråk, slik at begge språk blir stimulert.
For at barn som hører dårlig skal få tilgang til talespråk er det viktig at situasjonen er tilrettelagt for det. Les videre og lær litt mer om hvordan du kan hjelpe barnet til å få mulighet til å høre, diskriminere og forstå det som blir sagt.
Lesestunden
Å lese for barn er en viktig språklig aktivitet. Gjennom høytlesning skjer det magiske ting. Barnet lytter, ser på deg og følger med på bilder i boken. Dere snakker sammen og undrer dere over historien som blir fortalt. Men for at barnet som hører dårlig skal oppleve magien må vi tilrettelegge situasjonen. Ta bort all bakgrunnsstøy og sørg for godt lys på den som leser for barnet. Sitt nær barnet og nær mikrofonen i høreapparatet. Mange glemmer at høreapparater fungerer best på maksimalt 2-3 meters avstand. Jo nærmere du er barnet, jo lettere vil barnet kunne høre deg om du ønsker å snakke med barnet. Har du barnet på fanget med ansiktet vendt fra deg, jobber du mest med lytting. Når dere ser sammen i boken, og du leser, kan du støtte med peking på bildene når du leser. Slik gir du barnet små visuelle knagger mens du leser.
En annen måte er å la barnet sitte foran deg slik at du gir barnet mulighet til å støtte seg på munnavlesning, sammen med lytting. Her kan du variere med vanskelighetsgrad med visuell støtte med bilder fra boken, til å ikke vise bilder og vise de etterhvert som du har lest siden ferdig. Å bli lest for uten visuell støtte kan være krevende, og som audiopedagog ser jeg på dette som lyttetrening. Så et viktig tips fra meg er å være bevisst hvordan du velger å lese bøker for barn som har nedsatt hørsel.
Boken lest opp med tegn til tale.
Vi er så heldige at vi har fått Eli Steinum fra Tegnsentralen til å lese boken for oss med tegn til tale. Dette er vi veldig takknemlige for! Noen vil kanskje lure på hvorfor vi har valgt tegn til tale og ikke tegnspråk når vi skulle lage denne løsningen for boken. Vi ønsker å skape nysgjerrighet og vise at tegn er lett å ta i bruk. Vi vil oppmuntre alle til å prøve seg på å bruke tegn, og for mange er dette veien inn til både talespråk og tegnspråk. Mange blir nysgjerrige og får lyst til å lære mer om hvordan tegn kan omformes til å bli et eget språk, like fullverdig som talespråket. Hvis du ønsker å lære mer tegn kan du finne mange fine ressurser hos Eli på Tegnsentralen, Statped, Erher, tegnordbok og Toleio.
Tips til tilrettelegging i hverdagen
Lys
Det er viktig å sørge for godt lys. Lyset gir mulighet til å se den som snakker. Den som hører dårlig kan støtte seg på å se munn og ansikt til den som snakker. Plasser den som hører dårlig med ryggen til vinduet, eller med ryggen mot sola for å ikke bli blendet.
blikk
Ha blikkontakt med den som hører dårlig. Mange som hører dårlig har svært god nytte av å se og avlese ansikter. Snakk normalt, og med vanlig stemmevolum når du snakker med en som har nedsatt hørsel.
Visuell
Å vise den som hører dårlig hva du snakker om, er en god støtte i en samtale. Du kan bruke konkreter, bilder og bøker for å gi den som hører dårlig noen knagger å henge samtalen på. Det blir lettere å følge med i samtalen når konkreter brukes.
Tegn
Tegnspråk og tegn til tale er en svært god støtte for en som har nedsatt hørsel. Noen velger tospråklighet for sine barn hvor de har tegnspråk og talespråk som sine to språk. Tegn til tale er enkelttegn som fungerer som støtte til talespråket. Tegnspråk er et eget fullverdig språk og ikke det samme som tegn til tale.
Forsterke
Mange med nedsatt hørsel har god nytte av lyd som blir forsterket gjennom et lydutjevningsanlegg. En høyttaler som forsterker stemmen som snakker i en mikrofon, kan ha god effekt på taleoppfattelsen. Dette anbefales i samlingsstund og undervisning f.eks.
Støy
For å oppfatte talespråk er det viktig å fjerne bakgrunnsstøy. Musikk i bakgrunnen, et vindu mot en trafikkert vei må lukkes og småprat gjør det vanskelig for en som hører dårlig å oppfatte alle språklydene. Høreapparater forsterker alle lyder, ikke bare språklyder og gjør det vanskelig å oppfatte tale i støy.
Nærhet
Et høreapparat gir ikke hørselen tilbake. De forsterker lyd og gir den som hører dårlig mulighet til å oppfatte talespråk. Et høreapparat fungerer best i rolige omgivelser og med kort avstand til den som snakker. Et høreapparat kan ikke fange opp språklyder på lang avstand. Vær derfor alltid i samme rom og nær barnet når dere snakker sammen.
Livsmestring
Snakk høyt om hørselsutfordringen. Alle trenger å vite hvordan vi best mulig kan tilrettelegge for en som har nedsatt hørsel. Barn trenger å lære om sin egen hørselsutfordring og bli rustet til å stå opp for seg selv etterhvert som det blir eldre. Gjennom samtaler og refleksjoner hjelper vi barna med å få begreper og kunnskap om strategier de trenger for å mestre livet godt.
lyttepause
Med stadig kompensering for en sans som er svekket, blir hjernen mer sliten enn en som hører normalt. Det er viktig å ta pauser fra kommunikasjon. Noen liker å ha det stille, mens andre kan gjerne høre på lydbok eller musikk. Det som er viktig er at pausen er fri for kommunikasjon. Trøtte øyne, hodepine og vond nakke er noen kjennetegn. Andre kan kjenne på sinne, frustrasjon og rastløshet.
