Barn og unge

Dere har fått beskjeden, apparatene er kanskje på plass – og så ble det stille. Ikke fra barnet, men fra systemet.

De fleste foreldre jeg møter, sitter med de samme spørsmålene: Gjør vi nok? Hvorfor hører han når vi sitter nær, men ikke ved middagsbordet? Hvorfor er hun helt tom når hun kommer hjem? Og hva skal vi egentlig be barnehagen om?

Her finner du svarene – og verktøyene.

Det handler om mer enn å høre

Et høreapparat gir barnet tilgang til lyd. Men hvor mye barnet faktisk oppfatter, avgjøres av situasjonen rundt – avstand, støy, hvem som snakker. Derfor svinger det så mye fra sted til sted.

I barnehagen

Garderoben, samlingsstunden og frileken ute er der mye av dagens viktigste informasjon deles: hva som skal skje etterpå, hvem som skal leke med hvem. Det er også der lydforholdene er dårligst. Barn med hørselstap går glipp av mer enn de fleste voksne aner.

I klasserommet

Å følge undervisning krever at barnet hører læreren, medelevene og seg selv – ofte samtidig som stoler skraper og noen hvisker. En norsk studie fra 2022 fant at skolen var det eneste området der livskvaliteten skilte seg tydelig fra jevnaldrende med normal hørsel. Ikke det sosiale, ikke helsa. Skolen.

Ved middagsbordet

Flere stemmer om hverandre er noe av det vanskeligste som finnes. Barnet må ikke bare høre – det må velge riktig stemme og holde fast i den. Mange gir opp og blir stille, eller nikker uten å ha fått med seg noe.

Sammen med venner

Å komme inn i en lek som allerede er i gang, krever at man raskt oppfatter hva den går ut på. Og mye av det barn lærer om vennskap, plukker de opp i forbifarten – ved å overhøre. Det er nettopp forbifarten som er vanskeligst å høre.

Det gode er at alt dette kan gjøres noe med. Ikke ved å trene barnet i et grupperom, men ved å endre litt på hvordan hverdagen ser ut.

Therese

Jeg har hørt dårlig hele livet

Jeg er audiopedagog og kognitiv terapeut med over tjue års erfaring – og jeg er også jenta på bildet, med høreapparatet i en boks på brystet.

Therese som barn, med høreapparat i en boks på brystet.
Meg, med høreapparatet i en boks på brystet.

Jeg gikk i hørselsbarnehage og hørselsklasse, og hadde mange år med lytte- og taletrening på grupperommet mens de andre var i klassen. Jeg er dypt takknemlig for det. Men jeg skulle ønske at treningen hadde skjedd der livet var – ved middagsbordet, i påkledningen, i leken. Og at de voksne rundt meg hadde visst hva jeg trengte å øve på.

Det er derfor jeg jobber som jeg gjør i dag: for at foreldre skal få den kunnskapen fra starten.

Over tjue år med barn, språk og lyttetrening

Jeg har jobbet med barn, språk og lyttetrening siden 2003. I over tjue år har jeg fulgt små barn gjennom de første årene med lyd – som audiopedagog i barnehage, i skole og som rådgiver – og veiledet foreldre og personale underveis. Jeg er også kognitiv terapeut, noe som gjør at jeg ser hele barnet: ikke bare øret, men også trettheten, motet og gleden som følger med.

Erfaringen har lært meg to ting. At det som virker, som regel er enkelt. Og at det er de voksne rundt barnet – ikke spesialisten på et kontor – som gjør den største forskjellen.

Et ord om tegn og tegnspråk

Materiellet mitt handler om lytting og talespråk, fordi det er der jeg har min fagbakgrunn og fordi det er der de fleste foreldre til barn med høreapparat trenger hjelp. Men jeg vil være tydelig på én ting: tegn er ikke et nederlag, og det er ikke noe man tyr til hvis lyttingen ikke fungerer.

Tegn til tale kan støtte talespråket og gi barnet tilgang til mening også når lydforholdene er dårlige – for tegnene når frem uansett hvor mye støy det er i rommet. Og tegnspråk er et fullverdig språk med egen grammatikk og en egen kultur, og for mange barn og familier er det helt riktig vei. Jeg gikk selv i hørselsklasse med undervisning på tegnspråk.

Ønsker dere å lære tegn eller tegnspråk, kan Statped, Døveforbundet og Hørselsforbundet vise vei – og PPT kan søke om opplæring for familien.

Ti spørsmål du bør stille i barnehagen

Mange foreldre kvier seg for å stille krav. Man vil ikke være «den forelderen». Så la meg si det med en gang: du er ikke vanskelig. Du er barnets viktigste støttespiller – og de fleste barnehager vil gjerne hjelpe, de vet bare ikke alltid hvordan.

Denne gratis guiden gir deg ti spørsmål som får frem det som faktisk betyr noe: plassering, lydmiljø, pauser, beskjeder og leken. Med en kort forklaring på hvorfor hvert spørsmål er viktig.

Skriv inn e-postadressen din, så sender jeg guiden med en gang.

10 spørsmål du bør stille i barnehagen

Gratis guide til deg som er forelder til et barn med hørselstap.

Ved å melde deg på sier du ja til å motta guiden og av og til en epost fra meg med tips og nytt materiell om hørsel, lytting og språk. Du kan melde deg av når som helst – lenken ligger nederst i hver epost.

Les vår personvernerklæring for mer info.

Jeg sender deg guiden og av og til en epost med tips og nytt materiell. Du kan melde deg av når som helst.

Når barnet ditt hører dårlig

Å høre, forstå og høre til – en veileder for foreldre

En komplett veileder på 38 sider, fra diagnosen og videre: hvordan barnet ditt faktisk hører, hvordan du gir det språk i hverdagen, det sosiale som ikke kommer av seg selv, og hva du ber barnehagen og skolen om – med ferdige formuleringer til møtene.

Med kartleggingspakken «Hvor er barnet ditt nå?»: tre sjekklister for lytting, språk og sosial kommunikasjon, som viser hvor barnet er akkurat nå – og hvor dere skal begynne. Fyll ut på nytt etter tre og seks måneder, og se utviklingen svart på hvitt.

I tillegg får du: den daglige lyttesjekken med de ti lyttelydene · trøtthetsskjema for en uke · plakaten «Slik tilrettelegger du for et barn med hørselsutfordringer», klar til å gi barnehagen.

1 490 kr · lanseringspris 990 kr ut august.

På vei til høsten – digitalt kurs for foreldre.

Og når barnet blir større

En dag er det ikke du som skal si fra i møtene. Det er ungdommen selv. Overgangen handler om mer enn teknikk: å kjenne sin egen hørsel, vite hva man trenger, og be om det uten å be om unnskyldning.

Jeg jobber med ungdom og voksne som strever med dette – og med hørselsutfordringer som tinnitus, misofoni og nedsatt lydtoleranse. Ta kontakt hvis dere lurer på om det er noe for dere.

Fagdag og veiledning for barnehage, skole og PPT

Kunnskapen om hørsel er tynt fordelt i barnehager og skoler. Det er ingen sin feil – men det går ut over barna.

Jeg holder fagdager og veiledning om lytting, språk og sosial kommunikasjon hos barn med hørselstap: hva som skjer i lyttesituasjonene gjennom dagen, hvorfor den sosiale siden ofte overses, og hvilke tiltak som faktisk virker i en vanlig avdeling eller et vanlig klasserom. Jeg har over tjue års erfaring med barn, språk og lyttetrening, og kjenner både fagfeltet og hverdagen dere står i.

Opplegget tilpasses etter hvem dere er og hvor lang tid dere har. Ta kontakt for en uforpliktende prat.

Oppfølging hos audiopedagog – gratis for deg

Noen ganger trenger man mer enn et hefte. Har ikke kommunen egen audiopedagog, kan fastlegen eller øre-nese-hals-legen henvise til meg. Med henvisning dekkes oppfølgingen av HELFO, og den koster ingenting for dere.

Jeg jobber med hørselsutfordringer i bred forstand: nedsatt hørsel, tinnitus, misofoni og nedsatt lydtoleranse – hos barn, ungdom og voksne.


Følg meg på Instagram: @og_hva_sa_du

Spørsmål? hei@audioped.no

Portrett bilde av Therese Widerøe som er audiopedagog og kontitiv terapeut.

Meld deg på nyhetsbrev her!

Jeg spammer ikke! Les personvernerklæring for mer info.